FANTASTISK TUR I FANTASTISK VÆR
Tiden var inne for en ny tur på to hjul. Nattvaktene hadde blitt mange i rask rekkefølge, og det kriblet i kroppen etter å ta landeveien fatt igjen. Pål, som den gentleman han er, stilte seg villig til disposisjon som reisefølge på turen.
Lørdagen opprant med strålende sol, og det var en fryd å sette sykkelen i gir og trille avgårde mot Sylling og opp Skaret, der jeg hadde avtalt å møte Pål.
På toppen av Skaret i Sylling
Mens jeg ventet på Pål fikk jeg tid til å jakte på sommerfugler med kameraet
Vi satte kursen nordover mot Hønefoss, og valgte derfra RV 245 langs vestsiden av Randsfjorden videre opp til Dokka.
Randsfjorden
Pål får lekt seg litt på sandstranda
Det bærer videre langs Randsfjorden mot Dokka
Etna, langs RV 33 vest for Dokka
Pål studerer elvebunnen gjennom kameralinsa
Litt grus fant vi også Her møtte vi ingen tohjulinger, bare en firehjuling med knastedekk
Lunde i Gausdal, mellom Bruflat og Follebu
Lundebrua ble bygd i åra 1827-29. Veien forbi Lunde var i 1829 en del av Den Bergenske Hovedveien fra Oslo til Bergen. Fra Lundebrua fortsatte den gamle hovedveien fram til Bruflat, der den svingte over åsen mot Nord-Aurdal. Det var derfor stor trafikk forbi Lunde i 1820-åra, det ble derfor besluttet at det skulle bygges ei bru over Etna som var mere holdbar enn de gamle trebruene. Dette ble således den første tørrmurte steinbrua i ett spenn i Norge.
Jeg følte meg hjemme her blant lokalbefolkningen.
Utrolig hva man kan finne utenfor allfarvei.
I Gausdal mellom Bruflat og Follebu, fikk vi nok en gang kjørt flere mil på grusvei Veien går langsmed Ormetjernkampen Nasjonalpark, som er Norges minste med sine knappe 9km2.
Ingen problemer med nedlegg i svingene på grusveien, selv om kyllingstripene ble oppgradert til kalkunstriper...hihi
Utsikt fra Sunnhallia
Vi nærmer oss Follebu Og som så mange ganger før, har jeg fått innsekt på linsa. grrrr.....!!! Sånn går det når man knipser og filmer i fart.....
Her, på vei opp Espedalen langs RV 255, følte vi oss hjemme
Men Helvete hadde stengt for dagen, så vi kom ikke inn.
Første overnatting ble på Espedalen Fjell Hotel. Det var hyggelig å dele ei flaske vin før vi slukket lyset for kvelden
Espedalen er en naturskjønn og fredelig fjelldal vest for Gudbrandsdalen, 720-1517 moh. Espedalen er kjent for sitt rike plante-og dyreliv, og for sine mange historiske severdigheter
Vi nærmer oss Vinstra
Turen går videre inn i Rondane langs RV 27 Venabufjellet, og været viser seg fortsatt fra sin beste side Rondane Nasjonalpark er Norges eldste. Her finner vi ikke mindre enn 10 fjelltopper som rager over 2000 moh. Rondeslottet er den høyeste, med sine 2178 moh.
Nå føler jeg for å være litt poetisk etter å ha kjørt mange mil over flotte fjelloverganger:
Aldri står tiden så stille som i fjellet. Aldri flyr tankene så fritt. Du kjenner en enorm opplevelse av å være liten, overgitt til naturkreftene og disse mektige, høye fjell. Evige er de. Stille. Og du er på sporet av noe. Inni deg.
Vi traff noen hyggelige innfødte langs veien på denne turen også
Det var kjempetrivelig på Koppang Camping......
........ her hadde vi til og med lekeplass
Det ble en liten stopp på Elverum, etter å ha unngått RV 3 og kjørt småveiene på motsatt side av Glomma nedover
Sommeren står ennå i full blomst
Nok en flott tur gikk mot slutten. Den ble ikke lang, men veiene og naturen på denne runden var så bra at vi tok oss god tid og det ble mange stopp underveis. Vi kjørte RV 210 videre til Kongsvinger, (viktig å unngå hovedveiene, hehe). Så gikk ferden til Skotterud, Bjørkelangen, Fetsund og strake veien hjem. Deilig å avslutte turen i bra driv i alle de flotte svingene mellom Skotterud og Bjørkelangen. Måtte få kyllingstripene på plass igjen.... . Og Pål guidet meg på en herlig, smal bygdevei mellom Bjørkelangen og Binders-steinen. Så nå vet jeg hvor ruta blir lagt ved framtidige turer til Charlottenberg .
Tusen takk til Pål for hyggelig reisefølge på enda en flott tur i nydelig vær ...!
|